...at man kanskje skulle oppleve noe, gjøre noe mer, reise litt, få nye impulser, være interessant og mystisk, virke verdensvant og alltid klar for noe nytt? ...at man bør skjule sitt ordinære liv i en ordinær by, omgitt av ordinære folk? Men er det så galt da?
Aldri lykkeligere enn hjemme i favna til det kjente og kjære. Glede seg over at desember åpnet med snø i år også. Gå i mørke skoger med en liten firbent venn og nyte stillheten. Hun sover nå, forøvrig. Ligger og lager små sovelyder.
Jeg tror ikke de mindre ordinære er lykkeligere, heldigere, klokere eller visere. Kanskje heller tvert i mot. Hvem vet? Hvem bryr seg om å vite? Jeg trives i alle fall der jeg er, som den jeg er. Så får alle de andre gjøre som de vil.
Lykken er en hund i døra, med en sko i munnen.
mandag 8. desember 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)